Tarmblærer og infeksjoner

«Hvordan har du det?» skal angi grensa for når man skal behandle infeksjoner i tarmblærer og når man skal la være.

Når man må fjerne urinblæra på grunn av kreft må den erstattes av noe annet, enten en pose på magen eller et indre reservoar for urinen. Dette reservoaret blir som oftest laget av pasientens eget vev, nærmere bestemt av en bit tarm. I tarm er det helt andre forhold enn i den opprinnelige blæra, blant annet er tarmen stappfull av bakterier. Og det skal vi være glade for, for uten dem hadde fordøyelsen vår ikke fungert. Men i ei urinblære, derimot, skal det være noenlunde rent og bakteriefritt.

Når vi så krysser disse to og lager kunstig blære av tarmen, kan det bli trøbbel. Det blir bakterier i urinen. Det pleier det ikke å være. Både leger og pasienter synes det er tryggest å prøve å få disse bort, så de ikke lager istand elendighet lenger oppe i systemet, altså nyrer og slikt.

feberMen erfarne urologer sier nå STOPP. Og det er her den enkle regelen kommer inn som heter: «Hvordan har du det?»

Hvis spørsmålet besvares med «Jeg føler meg syk» så skal du ha antibiotika. En gang bare, etter det jeg har forstått. En ordentlig kur. Dersom infeksjonen gjentar seg bør du sjekkes grundig for om mulig å finne årsaken til elendigheten.

Dersom spørsmålet besvares med «Jeg føler meg frisk» skal du IKKE ha antibiotika selv om urinen lukter «infeksjon» (dvs. vondt på en litt ekkel, emmen måte), selv om det er utslag på stix (strimmeltest) og selv om CRP er på vei oppover. Så lenge du FØLER deg frisk skal du ikke behandles.

Dette er fordi alle tarmblærer har bakterier, sier urologene. Og dersom vi behandler alle disse med antibiotika igjen og igjen vil vi etter kort tid ha en kraftig oppblomstring av antibiotikaresistente bakteriestammer. Og tro meg: DET vil vi ikke!

På den annen side: Dersom en blæreinfeksjon utvikler seg til en sepsis – høres fint ut helt til du får forklart at det er det samme som blodforgiftning – så haster det. Ordentlig. 1-1-3 uten unødvendig opphold. Tegn på sepsis er ordentlig sjukdomsfølelse og frostrier som ender opp i en skikkelig høy feber. Type steike-panne (om du skjønte den:). Og det går fort, på noen timer. Forsøk å kjøle ned pasienten dersom hjelperne står på flyplassen i snøfokk og ikke kommer av gårde.

Hva så hvis det blir sepsis med resistente bakterier? Da er det bare håpet igjen. Så hold ut så lenge som mulig uten antibiotika men også uten å risikere livet, spør: «Hvordan har du det?»

Legg igjen kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *