Styre blærelukkingen med midlertidig tatovering?

Dagens innlegg må jeg innrømme ligger godt utenfor mitt fagfelt. Så dersom noen av dere som leser dette har noe å tilføye, så bare skriv en kommentar. Men altså:

I San Diego, USA, holder de på å utvikle elektroder og sensorer som er bøyelige og tøyelige i alle retninger slik at disse, etter å ha blitt innstøpt i en tynn plastfilm, kan legges på huden slik som ungene gjør med tyggegummi-tatoveringer.

Bilde av et stykke elektronikk med fysiske egenskaper, dvs. stivhet, bøyestivhet, tykkelse og massetetthet som matcher huden (epidermis). Slike 'epidermale' elektroniske systemer kan festes på huden på en måte som ikke kan kjennes og som er usynlig for brukeren. Enhetene har potensiale til å gi en rekke helserelaterte og ikke-helserelaterte funksjoner. Foto: John A. Rogers.

Bilde av et stykke elektronikk med fysiske egenskaper, dvs. stivhet, bøyestivhet, tykkelse og massetetthet som matcher huden (epidermis). Slike ‘epidermale’ elektroniske systemer kan festes på huden på en måte som ikke kan kjennes og som er usynlig for brukeren. Enhetene har potensiale til å gi en rekke helserelaterte og ikke-helserelaterte funksjoner. Foto: John A. Rogers.

Midlertidige elektroniske tatoveringer kan snart hjelpe folk til å fly droner med bare tankekraft og snakke tilsynelatende telepatisk uten tale ved hjelp av smarttelefoner, sier forskerne. Elektronikkingeniør Todd Coleman ved University of California i San Diego utarbeider ikke-invasive metoder for å kontrollere maskiner via tankene, teknikker som nesten alle kan være i stand til å bruke.

Det å kommandere maskiner ved hjelp av hjernen er ikke lenger science fiction. I de senere årene har hjerneimplantater gjort folk i stand til å styre roboter med bare tankene, hvilket øker utsiktene til at en dag kan pasienter overvinne funksjonshemninger ved å bruke kunstige lemmer (armer og bein) eller mekaniske «exoskeletons» (= utvendig skjelett, kan vi kalle det kroppsstillas?). (I artikkelen brukes begrepet «bionic limbs» (oversatt til «kunstige lemmer»), et begrep som på svensk defineres som: Bionik (engelska bionics) är tillämpningen av biologiska metoder och system som man hittar i naturen till studier och utformning (design) av ingenjörsvetenskapliga system och modern teknologi.)

Men hjerneimplantater er invasiv teknologi, sannsynligvis for bruk bare til personer med medisinske behov. I stedet utvikler Coleman og hans team trådløs fleksibel elektronikk man kan sette på pannen, akkurat som midlertidige tatoveringer, for å lese hjernens aktivitet. «Vi vil ha noe vi kan bruke i kaffebaren for å ha det gøy,» sier Coleman.

Enhetene er mindre enn 100 mikrometer tykke, den gjennomsnittlige diameteren på et hårstrå. De består av kretser innstøpt i et lag av gummiaktig polyester som tillater dem å bli strukket, bøyd og rynket. De er knapt synlige når de plasseres på huden, hvilket gjør dem enkle å skjule for andre.

Enhetene kan detektere elektriske signaler fra hjernebølger og inneholder dessuten solceller for strøm samt antenner som tillater dem å kommunisere trådløst eller motta energi. Andre elementer kan legges inn i tillegg, som termiske sensorer (temperaturfølere) for å overvåke huden temperatur og lysdetektorer for å analysere blodets oksygennivå.

Ved hjelp av slike elektroniske tatoveringer har Coleman og hans kolleger funnet ut at de kan registrere hjernesignaler som reflekterer mentale tilstander, som for eksempel gjenkjennelse av kjente bilder. Enhetene blir nå kommersialisert for bruk til forbrukere (hva de nå legger i det), digital helse, medisinsk utstyr og industri-og forsvarsprodukter ved gründerbedriften MC10 i Cambridge, Massachusetts.

Elektronisk telekinese? Digital telepati?

I tidligere studier ville Colemans team teste om frivillige kunne bruke en caps besatt med elektroder for å fjernstyre fly, og de fløy faktisk et ubemannet «luftfartøy» over kornåkre i Illinois. Selv om elektroniske tatoveringer ennå ikke kan brukes til å føre ordentlige fly, «jobber vi aktivt med det,» sier Coleman.

Disse enhetene kan også plasseres på andre deler av kroppen, slik som halsen. Når folk tenker på å snakke, flyttes halsmusklene selv om de ikke snakker, et fenomen kjent som subvocalization – kan vi kalle det taus tale? Elektroniske tatoveringer plassert på halsen kan derfor oppføre seg som subvocal-mikrofoner der folk kan kommunisere lydløst og trådløst.

«Vi har vist at våre sensorer kan plukke opp de elektriske signalene fra muskelbevegelser i halsen slik at folk kan kommunisere bare med tanken,» sier Coleman. Elektroniske tatoveringer plassert over halsen kan også plukke opp signaler som ville hjelpe smarttelefoner med talegjenkjenning, legger han til.

Invasive hjerneimplantater er fortsatt bedre til å lese hjernens aktivitet, bemerker Coleman. Men hjerneforsker Miguel Nicolelis ved Duke University Medical Center sier det er behov for ikke-invasiv teknologi slik som dette for hjernen. «Folk vil ønske å navigere enheter bare ved å tenke, eller spille spill bare ved å tenke,» sier Nicolelis, som ikke tar del i denne forskningen.

Coleman presenterte sin gruppes nyeste funn i Boston den 17. februar i år på det årlige møtet i American Association for Advancement of Science.

Så er det noen av våre pasienter som lurer på følgende: For de som ved operasjon eller på annen måte har fått lukkemuskelen til blæra ødelagt, kan de ved hjelp av denne teknologien styre enten den skadde eller en ny lukkemuskel, ved hjelp av tanken?
Interessant ide. Om den er gjennomførbar vet jeg rett og slett ikke. Vet noen av dere? Og HVA DA om man plutselig får se et fossefall på TV…?

Legg igjen kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.