Noen får, noen får ikke

Dagens innlegg er et hjertesukk.

Er det noen som skjønner hvorfor helsekostindustrien får lov til å markedsføre sine produkter så mye de bare orker, under lovnader som ikke er i nærheten av å være realistiske, mens legemiddelindustrien nektes å si noe som helst om sine vitenskapelig testede medisiner?

Det vil si, legemiddelindustrien får ikke lov til å markedsføre preparater til den gemene hop. Altså Pedersen og Hansen. Men dersom en pasientforening skulle finne på å ha et slags fagmøte kan legemiddelfirmaer i fleng betale seg inn i dyre dommer for å få drive direkte ansikt-til-ansikt markedsføring med nøyaktig den gruppa de vil påvirke.  Rett på pasienten. Med flørt og smisk og sjokoladebiter og blendende smil.

Men å støtte en pasientforening med samme sum penger uten å få anledning til å drive markedsføring, det får de ikke lov til. Av myndighetene. Forstå det den som kan.

Argumentet som brukes for å tillate markedsføring av helsekost er at helsekost ikke kan skade. Neivel? I så fall lurer jeg på om det kan virke? Og iallfall om det kan løse alle problemer med oppblåst mage, vakrere venner og blåere blikk – det er jo det vi loves, er det ikke?

Hvis du lurer på om et helsekostpreparat er noe for deg, så prøv denne: NIFAB. De prøver så godt de kan å finne ut hva som finnes i ulike helsekostpreparater og behandlingsformer, og hvordan (og kanskje OM) de virker.

Legg igjen kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *