Laser kan finne blærekreft

Du har sett blod i urinen. Gått og grudd deg en stund, men kommet deg til lege. Så skal han eller hun undersøke litt, tenke litt og så henvise til cystoskopi hvis de ikke kan gjøre det selv og hvis de ikke finner på noe annet lurt først. -Kan jo være en urinveisinfeksjon? Har tid til å prøve en antibiotica-kur eller to, det er ikke JEG som ligger våken om natta og lurer på hva dette er….

Så må du vente, og vente, på time hos urolog. -Som ser og ser og ser, tar en prøve eller to, sender prøven til patologisk laboratorium for undersøkelse hvor den blir plassert i en jernjomfru (jada det kalles det) for formalinfiksering og innstøping i parafinvoks –slike ting tar tid- etterfulgt av snitting, farging og til slutt vurdering av en patolog før svarutsendelse til legen hvor du endelig kan få høre hvordan det står til med deg. «Goddag, doktor! Hvordan har vi det i dag?»

Har du hørt om Raman-spektroskopi? Oppkalt etter inderen Chandrasekhara Venkata Raman som fikk Nobelprisen i fysikk i 1930 for denne oppdagelsen. Jeg kan ikke forklare teknikken på en folkelig måte, men det har å gjøre med at når lys sendes mot en struktur, vil noe av det lyset som sendes tilbake (det at lyset reflekteres er grunnen til at vi kan se noe som helst) ha endret bølgelengden (fargen) sin, og denne endringen sier noe om struktur eller innhold i det som belyses. Les mer om dette på forskning.no.

Noen forskere ved Dundee universitet har funnet ut at de kan bruke denne teknikken til å se endringer i blæreveggen som kan skyldes en kreftsvulst under utvikling. De fant tilsvarende forandringer som patologene gjorde i biopsien hos 13 av 14 pasienter. Det betyr at vi ikke slipper unna biopsien (altså vevsprøven og jernjomfruen og hele pakka) helt, men at mange  pasienter kan sendes videre i systemet med en gang uten å vente på svaret fra patologen. Jeg vil tro at laseren også kan brukes under TUR-B inngrep for å sikre at alt tumorvevet blir fjernet og ikke slik som nå, at 49% av pasientene går ut igjen etter operasjonen med resttumor i blæra.

Hva som skjedde med den 14. pasienten har jeg ikke funnet ut; akkurat denne artikkelen er så fersk (den kom i dag) at den ikke er søkbar i PubMed ennå, men her er pressemeldingen fra det skotske universitetet. Ifølge den har noe av forskningen foregått ved NTNU i Trondheim, men det sier ikke NTNU noe om…. Men altså: dersom alle de 14 var pasienter med kjent blæresykdom, må man sjekke og dobbeltsjekke mot andre sykdommer i blæra og friske personer og mange andre forhold før dette kan settes inn i vanlig bruk.

 Men vi kan jo håpe at urologene da er klare til å ta det i bruk? «Har du hørt om det siste nye innen raman-spektroskopisk diagnostikk av blærekreft, doktor?»

Legg igjen kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *