Indre fiende avslørt: Hvorfor kreftvaksiner ikke virker

En vaksine som angriper kreftceller har så langt vist seg å være bedre i teorien enn i praksis, og forskerne kan endelig forstå hvorfor.

kreftvaksinerMuligheten for å snu kroppens eget immunsystem mot kreftcellene har ligget som en medisinsk luftspeiling over kreftforskningsmiljøet i flere tiår. Selv om svulster oppstår fra friske celler som begynner å vokse ukontrollert, har de nok tumor-spesifikke særtrekk som skulle gjøre dem til enkle mål for et immunsystem som er opplært til å skille mellom molekylære venner og fiender. Og denne ideen ble støttet av flere oppmuntrende studier av terapeutiske kreftvaksiner som effektivt krympet svulster i cellekulturer i laboratoriet.

Men da disse lovende vaksine-kandidatene ble testet hos pasienter, skuffet de alltid. Selv om de fremmet en viss immunrespons hos kreftpasientene, var denne responsen ikke nok til å gjøre et skikkelig innhogg i svulstene. Nå rapporterer forskere i tidsskriftet Nature Medicine at vaksinene i seg selv kan være feil.

Forskere ved MD Anderson Cancer Center fant at en mineralolje kjent som «Incomplete Freunds adjuvant», eller IFA, som er tilsatt kreftvaksiner for å stimulere immunforsvaret, kan gjøre en altfor god jobb. IFA aktiverer effektivt kroppens produksjon av T-celler (immunsystemets angrepsceller). De skal gå til angrep på kreftcellene og ødelegge dem, krympe svulstene og hindre dem fra å spre seg til andre steder og lage nye svulster. Men fordi IFA ikke er biologisk nedbrytbart, blir det liggende under huden på injeksjonsstedet og fungerer som et uimotståelig lokkemiddel for T-cellene.

I studier med mus som ble injisert med en lovende vaksine mot melanom, kunne forsker Willem Overwijk dokumentere at i stedet for å zoome inn på svulsten, begynte T-cellene å angripe IFA i stedet. «Mens vaksinen med stort hell aktiverer T-celler, returnerer T-cellene tilbake til injeksjonsstedet der mineraloljen fortsatt sitter under huden,» sier Overwijk. «Svært få T-celler tar seg fram til svulsten, de foretrekker å gå tilbake til vaksinasjonsstedet.»

I hovedsak, sier han, konkurrerer vaksineløsningen med svulsten om oppmerksomheten til immuncellene, og på grunn av sin kraftige evne til å stimulere forsvarscellene har vaksineløsningen en tendens til å være mer dominerende. «Det forklarer hvorfor vi finner fine nivåer av T-celler i blodet etter vaksinasjon, men ingen sammenheng med responsen mot svulster hos pasienter,» sier Overwijk.

Det er mulig at oljen ikke er den eneste sabotøren. Det er også mulig at selve svulsten sender ut hemmende faktorer som enten skjuler svulsten fra immunvaktpostene, eller hindrer T-celler i å gå for nær. Men hvis oljen, kjent som et tilsetningsstoff, er en del av problemet, så kan et bytte til en mindre potent olje forbedre responsen på kreftvaksiner. Dette var tilfellet da Overwijk og hans kolleger testet samme vaksine med en vann-basert tilsetning istedenfor IFA. Ulempen er selvfølgelig at vaksinen ikke kan vekke immunsystemet så effektivt som IFA, men svakere respons kan bli kompensert av en sterkere T-cellerespons mot selve svulsten.

Så hvorfor er IFA brukt i vaksiner hvis det fungerer mot immunisering? Det er veldig effektivt i injeksjoner designet for å generere antistoffer mot bakterier og virus, så forskerne antok at det også ville være en potent alliert i kampen mot kreftceller. Når det ikke viste seg å være tilfelle, holdt forskerne fortsatt fast ved oljen, og så i stedet til andre faktorer som svulsten evne til å hindre immunforsvaret, for å forklare hvorfor vaksinene ikke var så effektive i å krympe svulster hos pasienter. «Tilsetningsstoffet var den siste plassen vi tenkte på å se,» sier Overwijk.

Men nå er det mulig å generere sterk immunreaksjon uten IFA, med molekyler som ikke var tilgjengelig før nylig. Allerede samarbeider forskere ved MD Anderson med forskere ved University of Virginia for å teste en melanomvaksine som vil bli laget i to utgaver – en med IFA og en annen med et immunstimulerende molekyl. Teamet vil ta biopsier av immuniseringsområdet og måle nivåene av T-celler som genereres av injeksjonen. Forhåpentligvis viser vaksinen uten IFA færre T-celler rundt innstikkstedet, noe som vil bety at flere av disse har funnet sitt tumormål.

Her finner du originalartikkelen – kun for abonnenter 🙁

Legg igjen kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *