Diabetiker? Pass opp for blærekreft!

Sammenhengen mellom sukkersyke, som det het før, og blærekreft er ikke åpenbar. Og sammenhengen er da heller ikke biologisk, men kjemisk: enkelte diabetesmedisiner kan forårsake blærekreft.

TakedaFra et tidligere presseoppslag om den pågående rettssaken mot legemiddelfirmaet Takeda sakser jeg følgende  interessante opplysninger:

Takeda Pharmaceutical Co, Asias største legemiddelfirma, skjulte kreftrisikoen ved sin Actos-medisin (markedsføres i Norge som Actos eller Competact, virkestoffet heter pioglitazon) for å beskytte seg mot tap av milliarder i salgsinntekter, ble en jury fortalt i det første av mer enn 3000 søksmål mot firmaet.

DrugwatchMens Takedas  egne interne studier på Actos avdekket en forbindelse til blærekreft så tidlig som i 2004, varslet ikke selskapet de amerikanske myndighetene før syv år senere fortalte Michael Miller, advokat for saksøker Jack Cooper, en statlig domstolsjury i Los Angeles i april. Selskapet holdt munn for å beskytte mer enn $ 1,6 milliarder i årlige salgsinntekter, la han til.

I januar fikk Takeda amerikansk regulatorisk godkjennelse for Nesina, en ny diabetesmedisin som skal erstatte Actos som mistet sin patentbeskyttelse i fjor. Salget av Actos toppet seg i mars 2011 på $ 4.5 milliarder for Takeda og sto for 27 prosent av selskapets inntekter på den tiden, ifølge data utarbeidet av Bloomberg.

Takeda står overfor mer enn 3000 søksmål med påstand om at Actos forårsaket blærekreft eller andre alvorlige bivirkninger blant pasienter, ifølge rettsboken. Mer enn 1200 søksmål har blitt fremmet for en føderal dommer i Louisiana for forberedende rettsforhandlinger. Den første føderale saken er satt for retten i januar 2014 i henhold til rettens registreringer.

Under den nesten to måneder lange rettssaken i Los Angeles viste Miller til interne Takeda-eposter, der ledere oppfordret sine kolleger til å overtale den amerikanske Food and Drug Administration (FDA) til ikke å kreve nye advarsler om blærekreft på Actos-etikettene. «Actos er det viktigste produktet for Takeda og derfor må vi å behandle denne saken svært nøye og forsiktig for ikke å forårsake noen skade for dette produktet globalt ,» sier Takedas direktør Kiyoshi Kitazawa i en e-post.

Selv etter at FDAs embetsmenn ba legemiddelprodusenten i 2005 og 2006 om å oppdatere advarslene om Actos’ helserisiko, trenerte Takedas ledere dette, sa Miller. Det var fordi selskapet tjente $ 1.6 milliarder i året på medisinene, la han til.

«Det er selskapets ansvar å klarere fullstendig sine produkters risiko, fortalte Miller jurymedlemmene, og det er rettferdig: FDA tjener ikke $ 1.6 milliarder i året på dette medikamentet . FDA har ikke 800 selgere ute på gata som snakker om medisinbruk med leger.»

I sitt forsvar har Takedas tjenestemenn kommentert at FDA har funnet at Actos er sikker og effektiv og sier det er ingen bevis for at det fører til blærekreft. I åpningsprosedyren fortalte selskapets advokater juryen at det er sannsynlig at Cooper utviklet blærekreft som et resultat av andre faktorer enn Actos.

Føderal rettssak i januar 2014, altså. Men det stopper ikke der, dette med diabetes og blærekreft:

Bristol-Myers Squibb og AstraZeneca ser også ut til å ha et svin eller to på skogen. Deres felles utviklede diabetesmedisin dapagliflozin – et SGLT-2-preparat, her i landet kjent som Forxiga, skal opp for annen gangs FDA-panel-gjennomgang nå  i dag (12.12.13). Fjorårets utfall (av panelgjennomgangen) inkluderte krav om fullstendig responsdeklarasjon og førte til en del frem-og-tilbake mellom Bristol-Myers og partner AstraZeneca og myndighetene, der legemiddelfirmaene forsøkte å forklare hvorfor de ikke skulle måtte gi ytterligere informasjon, men mislyktes. FDA var bekymret for risiko for hjerte-kar-sykdom, brystkreft, blærekreft og leverskade.

Ny dokumentasjon tyder på at legemiddelfirmaene kan være på trygg grunn når det gjelder leverskade og kardiovaskulær risiko, men så var det resten, da: Selskapet Bristol-Myers sier i sin novemberkunngjøring at det er på vei bort fra diabetes, hepatitt og nevrovitenskap.

Kanskje like lurt? Siste nytt fra denne saken ligger her.

Actos er ikke veldig mye brukt i Norge, tall fra Reseptregisteret sier 1811 brukere i 2010. Det gir ikke mange nok tilfeller av blærekreft til at myndighetene finner det forsvarlig å gjøre noe med det, men Statens Legemiddelverk har lagt ut en liten advarsel på sine sider. Problemet er at disse diabetespasientene har god effekt av denne medisinen og få alternativer.  Hvis da fastlegene hadde vært godt orientert om sammenhengen mellom diabetesmedisinene og blærekreft, og i tillegg var årvåkne overfor symptomer på blærekreft hos de rette pasientgruppene hadde dette vært rimelig greit. Men siden de ser ut til å ha glemt alt de lærte på doktorskolen om blærekreft tillater jeg meg å være litt skeptisk…

Denne saken er omtalt i et tidligere blogginnlegg her.

Legg igjen kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.