Bokstavsuppe

Legene slenger om seg med bokstaver og tall i vilden sky, og synes de har sagt noe betydningsfullt. Pasienten sitter der og nikker høflig og skjønner ingenting. Hva betyr disse tallene og bokstavene?

For det første: hver krefttype har sitt system av bokstaver og tall. Dette er betegnelser på hvor alvorlig og utbredt sykdommen er. For blærekreft snakker vi i hovedsak om en bokstav og et par tall.

T-kategori sier noe om hvor dypt ned i blæreveggen svulsten har vokst. I denne lenken ligger en god beskrivelse på norsk: http://oncolex.no/Urotel/Bakgrunn/Stadier.aspx

Her er det en tegning, riktignok med engelsk tekst og mange latinske betegnelser, men likevel (klikk på bildet for å få det opp i et eget vindu, da blir det lettere å se):

   

Kilde: http://info.cancerresearchuk.org/cancerstats/types/bladder/survival/

T-kategorien går fra 1 til 4, og nyanseres fra 2 og oppover med en påhengt a eller b. Med en T1 får du bare en klaps bak og husj, ut igjen etter cystoskopi-kontrollen. Kom igjen om… 3? 6? måneder. Finner legene en T2, får de bekymrede rynker i panna, og er det T2b, kan du være rimelig trygg på at blæra di forsvinner dersom du har helse til å gjennomgå en operasjon. Kanskje også på T2a. Da vil du bli forelagt de mulighetene som finnes for deg til ulike måter å ”ordne” vannlatingen på. Det står litt mer om dette under ”Orto-topisk blære? Hæfforno’?”

Et annet viktig tall kalles ”WHO-graden”. WHO står for Verdens Helseorganisasjon. De har laget et felles system for å vurdere hvor ”sinte” kreftcellene ser ut (morfologi og vekstmønster). WHO-graden går fra 1 til 3. Grad 1 er den snilleste, grad 3 er rimelig sint.

 Men så dukker det av og til opp en liten p foran T-en. Da skilles det mellom det at en lege undersøker og kjenner og sjekker eventuelle bilder som er tatt, og fastsetter T-kategorien ut fra det. Da kalles det ”klinisk T-kategori”, og angis f.eks. ”T1”. Men dersom man har tatt ut en liten vevsbit og sendt til patologene (-også leger, forresten) slik at de har sett i mikroskopet at denne svulsten vokser ned i blæreveggens øvre muskellag, blir det angitt med en p for ”patologisk” foran T-en: ”pT2”. En pT-kategori er som oftest mer eksakt enn en klinisk T-kategori.

 I journalen står det ofte to bokstaver til: N står for ”nodal involvement”, altså om de har funnet kreftceller i omkringliggende lymfeknuter: N0 = ingenting funnet, Nx= ukjent (har ikke undersøkt), N1-3 angir hvor mange lymfeknuter og hvor store de er (grensene går på 2 og 5 cm, og om det er en eller flere). M står for ”metastase” og angir om det er funnet dattersvulster andre steder i kroppen (inkludert lymfeknuter andre steder i kroppen enn i bekkenet). M0 = ingen metastaser funnet, Mx = ukjent, M1 = metastaser ER funnet.

 Så settes dette sammen. Har du en T4N3M1 WHO grad 3, så ta fram penn og papir og skriv ned hva som er de viktigste tingene i livet ditt, og planlegg hva du bør bruke tida di til framover. Det viktigste først.

Har du en TaN0M0 WHO grad 1, kan du plante et kirsebærtre og planlegge vinlegging.

 I enkelte land slår de T-kategori og grad sammen til et såkalt ”stadium” eller ”stage” på engelsk. Det brukes ikke i Norge. –Nyttig å vite for dem som bruker nettet mye.

1 kommentar

  1. Pingback: Min erstatningsblære av tarm er like god som den jeg ble født med, sier Dame Mary Archer | Den gule bloggen

Legg igjen kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *